Mannen som elsket rettferdigheten

Ronald Więzień człowiek, który kocha sprawiedliwość Roman

Laugets eldstemann gikk omsider en kveld til Gottfried Stein. Nu måtte han snakke med ham. Han hadde gruet sig for det i lang tid og han gjorde det også nu. Det hadde jo laget sig så underlig og så meningsløst at de aldri mere så hverandre undtagen i laugsmøtene, og der fikk de ikke snakket personlig sammen. Han hadde en bitter følelse av at Stein undgikk ham, og dog var han vokset op i hans hus, hadde gått i lære i hans verksted og på alle måter vært som hans egen sønn.